Kennel Ulvespranget 

Kennel Ulvespranget 

Menu

Sykdom og plager


Siden innholdet på denne siden er mye klippet og limt fra artikler så er det litt rare avsnitt noen steder. Men dette er vel verd å lese. Skroll nedover det er flere temaer her :-)

Giardia hos hund.

Noen fakta om Giardia

Forekomst og spredning
Giardia er ikke uvanlig hos hund og katt i Norge. Denne parasitten lever i tarmen til mange husdyr, også hos mennesker. Den er en encellet innvollsparasitt med en direkte livssyklus, og verten blir infisert ved å få i cyster. Cystene utvikler seg til trofozoitter når de blir utsatt for magesyre eller enzymer fra bukspyttkjertelen. Infeksjon kan forekomme uten symptom, men kan gi akutt eller kronisk diaré. Giardia spres via avføring en til to uker etter infeksjon. Cystene kan dø om de tørker ut, så et tørt miljø gir mindre risiko for infeksjon/reinfeksjon.

Symptom
Siden denne parasitten invaderer tarmsystemet og gir diaré kan den noen ganger forveksles med innvollsorm. Giardia er derimot ikke en orm, men en encellet parasitt (protozo). Giardia smitter gjennom fôr, vann eller ved kontakt med avføring som inneholder parasitten.

Giardia kan kureres ved bruk av Panacur(LINK)

Link til side om Giardia http://priory.com/vet/giardia.htm

Hot spot (engelsk ''varm flekk'') / Våteksem

Artikkel for Hundesport av Babette Baddaky Taugbøl Veterinær og Dermatolog.
Når det er sommer vil noen hundeeiere plutselig oppdage et stort,
hårløst væskende sår med hissig kant på sin firbeinte venn. Som regel
har de ikke merket noe spesielt dagen før.
Hva har skjedd?
Av en eller annen årsak har hunden klødd, bitt eller slikket på seg et
overfladisk sår. Såret er som regel ganske ømt og øker raskt i omfang.

Hva kan årsaken være? Det finnes mange årsaker og din veterinær må hjelpe deg med dette. Det vanligste er parasitter som lus, flått, skabb eller lopper som fører til kløe og dermed sår i huden. Ørebetennelse er en vanlig årsak til hot spot på kinnet. Husk derfor å løfte øreflippen og se etter om det er tegn til betennelse i ørekanalen. Irritasjon i analsekkene kan føre til hot spot i nærheten av halefestet. Hunder med lang pels som ikke får ordentlig pelsstell og derfor utvikler sammenfiltrete hårmatter (talter) kan rammes av hot spot. Hunderasene hvor dette sees hyppig er de med mye pels og tett underpels som elghund, collie, schäferhund og st. bernhard samt golden og labrador retriever (hos disse kalles hot spot også for "retriever eksem").

Problemet oppstår hyppigst i varmt og fuktig vær. Hos noen hunder vil også småtorner eller kvister kunne bli sittende i pelsen og irritere huden. Allergier mot husstøvmidd eller pollen gir mye kløe og hot spot kan oppstå gjentatte ganger.Om hunden har smerter i indre organer,i skjelettet eller i et ledd kan den slikke og gnage på huden i dette området og påføre seg en hot spot.Hva skal man gjøre? Man skal handle raskt og det er best å komme seg til en veterinær samme dag. Såret kan bli mye større i løpet av noen få timer! Det viktigste er å rense det, og påse at ikke hunden klør, slikker eller biter mer. Man får best oversikt om man klipper bort hårene i kanten forsiktig med en saks. Hos utstillingshunder kan dette være uønskelig og man kan spraye håret i kanten av såret til side med flytende plaster. Så desinfiseres hele området med flytende sår-rens (for eksempel Klorhexidin vandig desinfeksjonsvæske 1% eller Pyrisept oppløsning). Ofte er såret veldig ømt og hunden vil ikke la seg behandle. Veterinæren kan gi hunden en kort bedøvelse og noe smertestillende. Veterinæren har også den viktige oppgaven med å finne den underliggende årsaken og avgjøre om det dreier seg om en vanlig hot spot. Det som ved første øyekast kan se ut som en hot spot kan også være en dypere betennelse som vil kreve en mer omfattende behandling. Ved vanlig hot spot vil behandlingen etter rensing enten bestå av en salve som inneholder både antibiotikum og kortison eller bare en uttørkende løsning. Har hunden veldig vondt i såret kan veterinæren foreskrive tabletter i stedet. Vanlig behandlingstid er 7-14 dager. Det kan være nødvendig med en halskrage i noen dager slik at ikke hunden biter eller slikker seg.

Hva om problemet gjentar seg? Noen hunder er så uheldige at de får slike hot spot med jevne mellomrom. Å forebygge er ikke bestandig så enkelt. Som eier kan du gjøre følgende: godt pelsstell (det er ikke nødvendig å klippe ned langhårete hunder!), regelmessig behandling mot parasitter, regelmessig men ikke overdreven rensing av øregangene og analsekkene, være spesielt oppmerksom i perioder med varmt og fuktig vær, ta en grundig sjekk hos din veterinær, be eventuelt om å bli videresendt til en hudutredning.

Mine tips mot våteksem:

-Pass på at hunden ikke blir tvunget til å ligge på samme sted over lengre tid om den er våt. Spesiellt viktig når det er varmt ute. Tørr hund og tørrt underlag er et must.

-Når hunden har badet en varm sommerdag, er noen timer i bilen  ikke å anbefale. Sørg for at liggeplassen til hunden er tørr og luftig. Om hunden må ligge i bilen så sørg for god lufting og skift underlaget med jevne mellomrom.

-Det er viktig at pelsen til enhver tid er fri for floker og at død pels fjernes regelmessig. Det er også viktig at hunden ikke blir gående våt, men at pelsen får mulighet til å tørke etter bad, svømmeturer eller regnvær.

-Oppdager du at hunden begynner å bli rød eller varm under armene, bak ørene, ved haleroten, i ''buksene'' på baklåra (De viktigste stedene å sjekke) eller andre steder på kroppen. Smør straks med sinksalve om det bare er antydning, eller om det er tydelig rødt og veskende med hydrokortisonkrem eller Fuciderm vet (reseptpliktig).

-Det finnes også mange kløestillende remedier som kan brukes på insektstikk og lignende for å hindre at hunden slikker og dermed utvikler en hot spot. Jeg bruker diverse naturmidler som jeg har for hånden til bruk på hest om jeg oppdager et irritert område pga feks flått bitt.

HD
Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund

Astrid Indrebø, veterinær fagsjef i Norsk Kennel Klub

-Hva er HD?

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd.
Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer helt til hverandre. Det dannes sekundærfor-
andringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormale slitasje inne i hofteled-
det, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites
bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes
ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri, svak, middels
eller sterk grad av HD.

-Avlesning - registrering av resultatet

Avlesningen skjer på grunnlag av røntgenbilder. Røntgenbilder, registreringsbevis samt et skjema
underskrevet av eier og veterinær sendes Norsk Kennel Klub (NKK), og resultatet for den enkelte
hund blir registrert her. NKK sender så resultatet ut til de respektive raseklubbene, hvor de brukes i
avlsarbeidet for den enkelte rase. For å avlest bildene og registrere resultatet, er det imidlertid en
forutsetning at hunden er norskeid og registrert i NKK, at den er over en viss minimumsalder (12 eller
18 mnd avhengig av rase), at den er ID-merket og at bildene er tatt på foreskreven måte. Hundens
identitet, inkludert ID-nummer, skal framgå av røntgenbildene og være påført før bildene framkalles.

Røntgenundersøkelse av hofter på hunder i Norge har pågått siden tidlig på 70-tallet. Fra 1987 ble
det krav om kjent HD-status på foreldre for registrering i NKK av avkom for noen raser. Nå har rundt
70 raser et slikt krav.

-Hva er årsaken til at en hund får HD?

Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for
hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Ulike undersøkelser
viser at arvbarheten for HD er 20-60%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for
utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en
arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig dispo-
nert.

-Hvor stor betydning har HD for hunden?

HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende
grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av gra-
den av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hun-
den er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruk-
sjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som
kan bevege seg sunt og effektivt.

-svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne
leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvik-
le symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med

-middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at
det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Dersom hunden holdes i god kondi-
sjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en slik
hund normalt oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull.
Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid
ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Det finnes imidlertid også hunder med middels grad HD som
har tydelige kliniske symptomer på defekten.

 -Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den skal får problemer med hoftene.
For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og
kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.

Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et rønt-
genbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle
hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.

 

-Hvordan skal jeg trene en hund med HD?

En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp muskulatur, og at sener,
ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Tre-
ningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert
HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mo-
sjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på
asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre
stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe
ulendt terreng - er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke
belastningen på skjelettet betraktelig.

 -Kan HD behandles?

HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.

-Smerteterapi
Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv. Når smertene er
borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp muskulatur og fungere langt bedre.
Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med dyrlegen din. Akupunktur har vist seg å være effektivt for endel hunder med HD. Ved Norges veterinærhøgskole
pågår det nå en undersøkelse av effekten av en alternativ smertebehandling: implantasjon av små
gullbiter på spesielle punkter i muskulaturen rundt hoftene. Det vil bli informert om resultatene i Hun-
desport.

 -Kirurgiske operasjoner
Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut hofteleddet med et
kunstig materiale. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utføres på enkelte større dyrekli-
nikker. Resultatene ser ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil
henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.
En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir riktigere
plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene i leddet så mye at hunden blir haltfri, også
på lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og
fasong og det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i hofteskålen. Ved store
forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.

-Oppsummering

HD skyldes ikke bare arvelige faktorer - oppvekstmiljøet har stor betydning for utviklingen av syk-
dommen.
En hund trenger ikke å få problemer dersom den har HD hvis den er godt konstruert - jevn mosjon er
viktig! Ikke trening på asfalt!
Dersom hunden har symptomer og du har spørsmål med hensyn til eventuell behandling - kontakt
din dyrlege.

 

Kennelhoste (parainfluensa)

Kennelhoste brukes som et samlebegrep for smittsomme infeksjoner i hundens øvre luftveier. Årsaken til infeksjonen er i mange tilfeller parainfluensa-virus, men også andre virus og i blant bakterier kan forårsake kennelhoste.

Symptomer

Det vanligste symptomet er kraftig, tørr hoste («gammelmannshoste»), som regel uten feber. Hunden kan i blant brekke seg og harke opp seigt, hvitt skum. Hosten kan vare i en dag eller to, men kan også pågå i rundt 1 uke. Allmenntilstanden er i de fleste tilfeller ikke særlig nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten er over.

Tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. I slike tilfeller må dyrlege kontaktes for behandling av hunden.

Kennelhoste er relativt vanlig forekommende i norske hundemiljøer, og smitter raskt fra hund til hund. Det er viktig å holde hunden isolert fra andre hunder når den hoster, for å unngå å smitte andre.

Vaksinasjon

Kennelhostevaksinen inneholder et levende, svekket virus - parainfluensa. Ettersom hosten også kan forårsakes av andre virus eller bakterier, kan hunden få kennelhoste selv om den er vaksinert, men den vil være beskyttet mot parainfluensaviruset.

Vaksinen finnes i to kombinasjonsvaksiner: Parainfluensa + parvovirus, samt parainfluensa, valpesyke, HCC + parvovirus.

 

 

 

 

Lus

Lus er den vanligste ektoparasitten hos hund. Dvs. parasitter som lever utenpå dyret. Det finnes to typer lus: pelslus og blodsugende lus. Begge legger egg som festes på hundens hår inne ved huden, og fra dette egget utvikles larven. Utviklingen fra egg til voksen tar 3-4 uker. Lus er stasjonære og smitter ved direkte kontakt. Hundens lus lever kun på hund og kan derfor ikke smitte til mennesker. Både vi, børster, tepper og lignende kan imidlertid overføre lus, da de kan overleve en viss tid utenfor hunden.
Både egg og lus kan sees med det blotte øyet hvis man leter i pelsen. Eggene er ovale og ser ut som flass med litt metallaktiv glans som sitter festet til håret. Den voksne lusa er mørk. Den blodsugende lusa sitter inn mot huden og suger blod, men pelslusa lever av flass, hår og lignende i pelsen.

Symptomer
Hunden vil klø. Graden av kløe vil variere med graden av infeksjon. De skadene hunden påfører huden når den klør, vil forverre situasjonen over tid. I enkelte tilfeller vil det også kunne oppstå en allergisk reaksjon mot parasitten, noe som vil føre til at symptomene bruker lang tid på å forsvinne.

Behandling
Vanligst brukt er såkalte "spot-on" preparater. De er bådeenkle og effektive.Resept får du hos dyrlegen.

Parvovirusinfeksjon

Parvovirus forårsaker en smittsom mage-tarmbetennelse. Alle aldersgrupper kan angripes av sykdommen, men hunder under 1 år er mest utsatt. Parvovirus ble første gang satt i sammenheng med sykdom hos hund i USA i 1977. Senere er den påvist i alle verdensdeler. De første tilfellene i Norge ble rapportert i 1979, og dette viruset er nå ganske vanlig i Norge.

Den naturlige smitteveien er gjennom munnen. Utskillelsen av smittestoff begynner ca 4 dager etter at hunden er smittet, dvs. før de kliniske symptomene viser seg. Det er avføringen som er smittefarlig. I de fleste tilfeller utskiller ikke hunden smittestoff i avføringen i mer enn ca 12 dager etter at den ble smittet. Viruset er imidlertid svært motstandsdyktig, og

ved romtemperatur kan det holde seg smittefarlig i 6 mnd. Hunder som har gjennomgått en infeksjon blir immune mot sykdommen.

Symptomer

Parvovirus forårsaker en smittsom betennelse i mage og tarm. Symptomene opptrer 4-7 dager etter at hunden er smittet. Hunden får oppkast og vannaktig eller blodig diare. Den slutter å spise, blir uttørret og allment påkjent og kan også få feber.

Vi har ikke medisiner som virker mot selve viruset. Den viktigste behandlingen er derfor væsketerapi for å hindre uttørring. Dødligheten ved denne sykdommen angis å være 3-50% og er størst hos unge og hos svekkede hunder.